Jeg føler meg utrolig sliten i kroppen etter dagens treningsøkt, som besto hovedsakelig av benkpress. Benktreningen var ganske kjedelig, men jeg liker egentlig å trene, så jeg gjorde det likevel. Jeg lå der på benken og løftet vektstangen opp og ned, om og om igjen. Hver repetisjon virket som en endeløs gjentakelse av den forrige, og det var ingenting som ga meg glede eller spenning.
Mens jeg fortsatte å trene, innså jeg at denne monotone rutinen var en parallell til mitt indre liv. Jeg hadde mistet gnisten og entusiasmen jeg en gang hadde hatt. Jeg hadde glemt hva det betydde å virkelig leve. Benkpressen ble en metafor for mitt eget liv, hvor jeg bare gjentok de samme bevegelsene om og om igjen uten å oppleve noe ekte engasjement eller glede.
Jeg sukket og tok en pause fra benkpressen. Kanskje jeg trengte å prøve noe nytt, noe som kunne riste opp den monotone rutinen. Jeg så over mot pullup-stangen som sto der i hjørnet av treningsrommet. Pullups var noe jeg aldri hadde mestret, og tanken på å prøve noe nytt vekket en svak gnist av spenning i meg.
