«Norske hemmeligheter» – tittelen alene sender en skjelvende følelse gjennom meg. Disse hemmelighetene, norske som de er, veier tungt på mine skuldre og fyller sjelen min med en uforklarlig blanding av frykt og lengsel. Jeg bærer dem som en byrde, en byrde som har formet hver eneste beslutning jeg har tatt, hvert skritt jeg har tatt på min vei gjennom livet.
Når jeg ser meg selv i speilet, ser jeg et ansikt som bærer på år med tvil og usikkerhet. Norske hemmeligheter har preget hvert trekk, hver rynke som har dannet seg i ansiktet mitt. Jeg går gjennom dagene med en følelse av å være i konstant kamp, en indre kamp mot mine egne tanker og følelser.
Jeg smiler til verden, men bak smilene ligger det et hav av uuttalte ord og ubesvarte spørsmål. Mine nærmeste ser meg som en gåte, en gåte de aldri vil klare å løse. Jeg ville ønske jeg kunne dele mine norske hemmeligheter med dem, men frykten for konsekvensene er for stor. Hemmelighetene mine er som en mørk skygge som alltid er der, uansett hvor mye sol som skinner.
Netter er de verste. Når alt er stille, og tankene mine får fritt spillerom. Jeg tenker på hva som kunne ha vært, hvordan livet mitt ville ha sett ut hvis jeg hadde våget å avsløre mine norske hemmeligheter. Tanken på at jeg kanskje går glipp av ekte forbindelser, ekte kjærlighet, på grunn av mine egne begrensninger, river i hjertet mitt.

Jeg ser på mennesker rundt meg, på deres frihet til å være åpne og ærlige. Jeg misunner dem, samtidig som jeg beundrer dem for deres mot. Hvorfor kan jeg ikke være som dem? Hvorfor må mine norske hemmeligheter fortsette å kontrollere meg som marionett-tråder?
Jeg har ofte tenkt på å rømme, å starte et nytt liv et sted der ingen kjenner mine norske hemmeligheter. Men jeg innser at det ikke er så enkelt. Disse hemmelighetene har blitt en del av meg, en del av min identitet, selv om jeg kanskje ikke helt forstår dem selv.
Så jeg går videre, dag etter dag, med mine norske hemmeligheter som en uadskillelig følgesvenn. Kanskje en dag vil jeg finne styrke til å konfrontere dem, å stå opp mot frykten som har holdt meg tilbake. Inntil da vil jeg fortsette å bære byrden, og håpe på at en dag vil jeg finne fred og frihet fra mine norske hemmeligheter.