Noen ganger tar livet en uventet vending, og det vi trodde var virkeligheten, viser seg å være en helt annen. Min historie med tittelen «Trodde jeg kjørte en bil, men kjørte visst et fly» handler om en reise gjennom forvirring, oppdagelse og å omfavne det uvanlige.
Det begynte som en vanlig dag da jeg bestemte meg for å ta en lang kjøretur for å tømme tankene mine. Jeg hadde aldri vært en spesielt eventyrlysten person, så å komme seg ut av komfortsonen var allerede en milepæl. Jeg satte meg i bilen og begynte å kjøre, med musikk på radioen og tankene mine som flakset hit og dit.
Etter noen timer med kjøring føltes alt som det skulle. Landskapet endret seg gradvis, men det var forventet. Veiskiltene var der, bensinstasjonene var der, og alt pekte på at jeg kjørte på en vei. Men etter hvert som timene gikk, begynte jeg å merke noe merkelig. Landskapet ble mer majestetisk og fargerikt, og veien virket å være bredere enn før.
Jeg ble mer forvirret, men samtidig ble nysgjerrigheten min vekket. Jeg bestemte meg for å stoppe ved en av veikantene og tok en titt på kartet mitt. Det jeg så fikk meg nesten til å miste pusten. Veien jeg hadde kjørt på, som jeg hadde trodd var en vanlig vei, var merket som en flystripe på kartet. Jeg hadde tilsynelatende kjørt en bil på en flystripe!
Jeg tok noen skritt tilbake og så nærmere på veien. Det var ingen tvil – dette var en lang, rett flystripe, omgitt av fjell og åpent landskap. Det var som om jeg hadde havnet i en parallell verden der biler kjørte på flystriper. Hjertet mitt hamret, men samtidig følte jeg meg fascinert og livredd på samme tid.
Og akkurat da, som om skjebnen lekte med meg, hørte jeg en summing over hodet mitt. Jeg så opp, og der, svevende i luften, var et lite fly. Jeg fikk øye på en pilot som vinket til meg. For et øyeblikk føltes det som om virkeligheten hadde gått i oppløsning.
Jeg forsto raskt at dette var en mulighet som ikke kunne gå til spille. Jeg satte meg tilbake i bilen, kjørte bort fra flystripen og stoppet et stykke unna. Piloten kom ned, og vi begynte å snakke. Han forklarte at dette var et lite, privatflysted som også tillot biler å bruke flystripen når det ikke var fly i luften.
Det tok litt tid å fordøye alt som hadde skjedd. Jeg hadde trodd jeg kjørte en bil, men hadde endt opp med å kjøre på en flystripe og møte en ekte pilot. Etter den dagen følte jeg meg aldri helt den samme. Opplevelsen hadde åpnet øynene mine for det uventede og det uvanlige som kan skje i livet vårt når vi tør å utforske utenfor komfortsonen vår.